Gratulerer med 66 års dagen Mamma 💗

Jeg fikk ikke ha mamma i livet mitt lengre enn til like etter min konfirmasjon i 1988. Ofte har jeg lurt på hvordan ungdomstiden min ville vært om hun hadde fått følge meg. Hvordan vårt forhold ville vært, noe jeg tror ville vært fantastisk.
Jeg tenker ofte på alt det som jeg mistet sammen med henne, og hva som kunne vært. Hun et barnebarn hun ikke fikk møte eller se vokse opp, og hun har fått to nydelige oldebarn.

Jeg husker kanskje ikke alt det hun sa, for hun hadde aldri noen formaninger eller dumme regler som tenåringer kanskje helst husker. Men jeg husker stemmen, den vennlige tonen, hennes gode og lune fremtoning og rolige vesen.

Jeg tror og har en formening om at hun ser meg og mine, fra der hvor hun er. Pappa dro etter for 5 år siden. Kanskje skuer de utover sammen, og følger oss i hverdagen i det vi gjør og det vi opplever?
Tanken gjør meg godt, og jeg velger å holde på den. Det hjelper nok på at jeg tror på et liv etter dette, at kommunikasjon absolutt er tilstede, en følelse av nærvær og kjærlighet, og at formidling som gir ro i sjelen er mulig for dem som tror og føler.

Fantastisk tur med familien

Søndagsturen vår gikk opp til fjellkanten i "Trollskogen" vår hvor det er en flott gapahuk som en bonde i bygda har laget til allemanns-bruk, skogsveier som blir tråkket til kilometerlange skiløyper, og masse plass å boltre seg på for lekne små og store.

Aking og miniski fikk vi også idag.

Mammas ring

Ringen etter mamma arvet jeg da jeg var 15 år gammel.
Jeg tror hun ga med den selv da hun var syk, jeg gikk iallefall med den allerede før hun døde.

Planen min var at min egen datter med tiden skulle få den etter meg. Årene gikk og jeg glemte ringen som lå der, gjemt i et skrin fordi jeg egentlig var redd for å miste den.
Etterhvert fikk min datter sin egen lille datter.
I denne tiden, begynte jeg da av en eller annen grunn, å tenke på ringen igjen.
Jeg pratet med mine to yngre søsken, min søster og bror, om ringens videre fremtid. Vi ble enige om at min datters datter skulle arve den og bære den videre. Inntil hun blir så stor at hun kan bære ringen selv, bruker min datter den idag. 

RINGEN

En sirkel er symbol for evigheten
og sies å ha hverken begynnelse eller slutt.
Men i denne ringens evige sirkel
begynte noe som var nytt.

Vår mor hun eide denne ringen
som for henne var kjærlighetens bevis
Det var vår mors begynnelse på familie og livet
familien vi ble, er gode minner skal sis.

Vi var lykkelig familie på fire
og større ble lykken da vi ble fem.
Men skjebnen den er uberegnelig og vond
og mørke skyer de truet vårt hjem.

Himmelen hentet vår engel fra jord
og ringen mistet sin kvinne.
Så falt det seg slik, av flere grunner
at jeg fikk ta vare på ringens minne.

Så hadde jeg ringen blant mine mange smykker
og gjemte den i mange mange år.
Jeg turde ikke bære den på min finger
i frykt for å miste, og skape dype sår.

Livet det gav meg en nydelig liten datter
ei jente så vakker, og til og med min.
Og med tiden fikk også hun sin lille pike
mormor sitt hjerte smeltet, en sjel så nydelig fin.

Ringen skulle igjen få sin mening
jeg og mine ble enige om det.
Ringen den skulle fortsette sin evighet
min datters datter, skulle la det skje.

Hun fikk ringen i arv den dagen
hun i dåpen fikk navnet sitt kjent.
Men inntil hun selv kan bære den
skal Ida på sin finger holde den gjemt.

Slik vandrer ringen igjen sin evighet

slik som opprinnelsen er.

Jeg håper at minnet om engelen lever

i arv om en mor så kjær.